Norge må lykkes med å konkurrere om eiere

Debatten om eierskap handler ofte om dem som flytter ut av Norge. Det er viktig, men ikke tilstrekkelig.

Det mest interessante spørsmålet er kanskje: Hva skal til for at aktive eiere, gründere og investorer velger å flytte til Norge, etablere eierskap her og legge viktige beslutninger her?

Jeg har derfor i dag 24.09.2026 sendt et personlig høringssvar til Finansdepartementet om NOU 2026:9.

Du finner mitt høringsnotat her.

Høringssvar til NOU 2026:9

Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem

Til Finansdepartementet

Høringsfrist: 24. september 2026

Jeg viser til høringen av NOU 2026:9 Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem. Dette høringssvaret gjelder særlig hvordan samlet beskatning av norske personlige eiere påvirker aktivt eierskap, kapitalallokering, investeringer, innovasjon, etableringer og langsiktig verdiskaping i Norge.

Kort om min bakgrunn: Jeg er siviløkonom fra NHH (1982). Etter syv år med foretaksfinansiering i Storebrandkonsernet har jeg i 37 år arbeidet som forretningsmessig rådgiver for toppledere, styrer og eiere i norske og internasjonale selskaper. Jeg har arbeidet med mer enn 50 bransjer og med virksomheter med ulik størrelse og eierformer, fra små, familieeide foretak via familieeide investeringsselskaper og private equity-eide virksomheter til store børsnoterte konsern, herunder Equinor, DNB, Telenor, SAS, Hurtigruten og Kongsberg Gruppen. Av offentlige virksomheter har jeg blant annet arbeidet med Eksportkreditt, NSB og Luftfartsverket.

Arbeidet har omfattet strategi, innovasjon, omstilling, restrukturering, oppkjøp og integrasjon. Et eksempel på det siste er etableringen av Nets med utgangspunkt i BBS og PBS i 2011, der jeg ledet teamet som støttet integrasjonsarbeidet.

For et stort børsnotert konsern utviklet vi et rammeverk for å styrke verdiøkende eierskap, som senere er gjenbrukt i flere virksomheter. Denne erfaringen har lært meg at gode eiere tilfører langt mer enn kapital. Jeg etablerte også egen virksomhet i 2005, som i 2018 ble solgt til engelske eiere.

I dag arbeider jeg med investeringer, forlagsvirksomhet og rådgivning. Jeg har utgitt en bok om gjennomføring av strategi og er styremedlem og medlem av investerings-komitéen i en sveitsisk oppkjøpsvirksomhet.

Høringssvaret er sendt på egne vegne.

Overordnet: Jeg støtter kommisjonens mål om et mer helhetlig, stabilt og forutsigbart skattesystem. Utfordringen er ikke å velge mellom fellesskapets finansiering og et sterkt privat eierskap, men å utforme et samlet regime som ivaretar begge hensyn. Lykkes ikke Norge med dette, vil flere eiere velge å flytte ut. Da risikerer Norge ikke bare å miste deler av skattegrunnlaget og kapitalen. Vi kan også miste mennesker med opparbeidet erfaring fra verdiskaping, kapitalallokering, omstilling og internasjonalisering, samt deres bransjekunnskap, nettverk og kommersielle dømmekraft.

Vi vil også gå glipp av tilflytning av utenlandske eiere, gründere og investorer som ellers kunne valgt Norge som base for eierskap, investeringer og verdiskaping.

Målet bør ikke bare være å begrense utflytting, men å gjøre Norge til et land som aktive eiere, gründere og investorer velger som base for verdiskaping.

Norge er et stykke unna dette. Skattekommisjonen finner at Norge har et noe høyere skattenivå på selskapsinvesteringer enn de øvrige nordiske landene. Norge ligger blant annet betydelig høyere enn Sverige, Danmark og EU-snittet på effektiv marginal selskapsskatt. NOU 2026:9 peker også på at kombinasjonen av relativt høy skatt på aksjeinntekter og formuesskatt kan gi høy samlet skattebelastning for norske personlige aksjonærer. Se NOU 2026:9, kapittel 3.7.1, s. 23, og kapittel 3.7.2, s. 26–27.

Jeg anbefaler at departementet særlig:

1. Utformer et helhetlig og internasjonalt konkurransedyktig regime for eier- og kapitalbeskatning, med ambisjon om både å redusere unødvendig utflytting og å tiltrekke aktive eiere, gründere og investorer fra andre land.

• Dette er i tråd med kommisjonens mandat om å foreslå en helhetlig skattereform som bidrar til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv, og med kommisjonens vektlegging av stabilitet og forutsigbarhet i skattepolitikken. Se NOU 2026:9 kapittel 1, særlig punkt 1.1 og 1.2, samt kapittel 3.4 og 3.7.

2. Gir aksjer eid av personer som flytter til Norge, inngangsverdi lik dokumentert markedsverdi på innflyttingstidspunktet. Norge bør skattlegge verdistigning som opparbeides mens eieren er skattemessig bosatt her, men ikke verdier som er skapt før innflytting. Dette vil antagelig være krevende, men ikke desto mindre viktig for å skape tydelighet og forutsigbarhet for innflyttere.

• Forslaget bygger på kommisjonens prinsipp om at Norge bør skattlegge aksjegevinster som er opparbeidet mens eieren er skattemessig bosatt i Norge. Kommisjonen anbefaler at departementet utreder om dette prinsippet også bør gjelde ved ordinær realisasjonsbeskatning, slik at eiendeler som tas inn i norsk beskatningsområde får inngangsverdi lik markedsverdien på innflyttingstidspunktet. Se NOU 2026:9 kapittel 5, s. 47.

3. Utreder en tidsbegrenset og moderat innflytterordning som i en innledende periode reduserer formuesskattebelastningen på dokumentert utenlandsk opparbeidet nettoformue. Ordningen bør være utformet slik at den styrker Norges evne til å tiltrekke aktive eiere, gründere og investorer. Ordningen bør gjelde personer som ikke har vært skattemessig bosatt i Norge i en lengre forutgående periode, og som reelt etablerer seg i Norge. Norsk arbeids- og næringsinntekt, norske eiendeler og verdier opparbeidet etter innflytting bør beskattes etter ordinære regler. Formålet er ikke å gi et permanent skattefritak for formuende personer, men å redusere terskelen for at aktive eiere, gründere og investorer velger Norge som bostedsland og base for eierskap, investeringer og verdiskaping. Ordningen bør være transparent, tidsavgrenset, standardisert og ha klare regler mot omgåelse.

• Kommisjonen foreslår ikke en særskilt innflytterordning for formuesskatt. Forslaget er derfor et selvstendig tillegg, men bygger på kommisjonens vurdering av at utflyttingsskatt kan redusere insentivene til å flytte til Norge for personer med betydelige latente gevinster, og på behovet for å avveie norsk beskatningsrett mot mobilitet og likviditet. Se NOU 2026:9 kapittel 5, s. 45–47.

4. Sikrer bedre forutsigbarhet for personer som flytter til Norge, blant annet gjennom tydelige overgangsregler ved vesentlige innstramminger og tilstrekkelig varslingstid for endringer som påvirker lokalisering av eierskap, kapital og kompetanse.

• Kommisjonen understreker at hyppige og uventede endringer i skattesystemet kan ha økt usikkerheten om fremtidige rammevilkår, påvirket investeringer og svekket tilliten til systemet. Kommisjonen mener derfor at stabilitet og forutsigbarhet bør tillegges større vekt, og at hovedlinjene i skattesystemet bør strekke seg over flere valgperioder. Se NOU 2026:9 kapittel 1, s. 7–8, og kapittel 3.4.

5. Innfører en avgrenset betalings- eller utsettelsesordning for formuesskatt på dokumentert lite likvide, aktive eierposter i unoterte selskaper, når skatten ellers må finansieres gjennom uttak som svekker selskapets investeringsevne eller finansielle bærekraft.

• Kommisjonen drøfter at formuesskatt kan påvirke ressursbruk og effektivitet, og at skatt på aksjer og driftsmidler må ses i sammenheng med skatt på aksjeinntekter. Kommisjonen foreslår lavere formuesskatt, men har ikke selv foreslått en generell betalingsutsettelse for lite likvide aktive eierposter. Dette forslaget er derfor et selvstendig innspill til den videre oppfølgingen. Se NOU 2026:9 kapittel 6, særlig punkt 6.3 og 6.5.

6. Gjennomfører kommisjonens forslag om å redusere avdragssatsen på utflyttingsskatt ved utdeling fra 70 prosent til nivået for utbytteskatt, og innfører fradrag for dokumentert verdifall som realiseres innen tre år etter utflytting.

• Kommisjonen er samlet om at avdragssatsen i utdelingsregelen bør reduseres fra 70 prosent til satsen for aksjeinntekter, som i dag er 37,84 prosent. Kommisjonen foreslår videre at det vurderes å gi fradrag for reelt verdifall som realiseres innen tre år etter utflytting. Se NOU 2026:9 kapittel 5, s. 45–46.

7. Innfører unntak fra utflyttingsskatt for personer med klart midlertidig botid i Norge, og vurderer mindretallets forslag om å oppheve 12-årsregelen for utflyttingsskatt når latent gevinst ikke realiseres.

• Kommisjonen anbefaler å innføre et unntak fra utflyttingsskatt for personer med midlertidig botid i Norge, med en tidsramme som ikke gir svakere insentiver til å flytte hit enn den danske ordningen. Et mindretall i kommisjonen mener at 12-årsregelen bør oppheves, slik at utflyttingsskatten først forfaller ved realisasjon. Se NOU 2026:9 kapittel 5, s. 46–47.

8. Etablerer løpende, aggregert og offentlig tilgjengelig statistikk om eiermobilitet, i regi av SSB, Skatteetaten og Finansdepartementet i fellesskap. Statistikken bør omfatte både norske eiere som flytter ut, utenlandske eiere som flytter inn og utviklingen i eier- og beslutningsmiljøer over tid.

• Forslaget er et selvstendig innspill. Det bygger på kommisjonens vektlegging av kunnskapsbaserte vurderinger av skattesystemets virkninger, blant annet for investeringer, mobilitet, verdiskaping og langsiktig vekstevne. Se NOU 2026:9 kapittel 3 og kapittel 11.

9. Fullfører den varslede forbedringen av opsjonsordningen for ansatte i oppstarts- og vekstselskaper, og retter særskilt opp at utflyttingsskatt på opsjoner i dag verken reduseres ved senere verdifall eller i alle tilfeller samordnes tilstrekkelig med skatt som betales i utlandet. Dersom det er krevende å sondre mellom oppstart- og vekstselskaper og andre selskaper, må løsningen ikke bli å unnlate å forbedre situasjonen, men heller utsette beskatning på ikke noterte opsjoner i sin alminnelighet. Departementet bør sikre at reglene gir reell samordning, også når norske og utenlandske beskatningstidspunkter ikke sammenfaller.

• Kommisjonen anbefaler at dagens særordning for opsjoner i oppstarts- og vekstselskaper utvides slik at den blir konkurransedyktig med den svenske, og at endringer i opsjonsskattereglene utredes nærmere. Se NOU 2026:9 kapittel 8, punkt 8.5.3, og sammendraget i kapittel 1, s. 9.

10. Utreder en samordningsmekanisme mellom formuesskatt og inntektsskatt for eiere med dokumentert lite likvide, aktive eierposter. En slik mekanisme kan redusere risikoen for at formuesskatt må finansieres gjennom uttak som svekker selskapets investeringsevne, samtidig som formuesskatten fortsatt opprettholdes som en del av skattesystemet.

• Kommisjonen påpeker at kombinasjonen av relativt høy skatt på aksjeinntekter på personlig hånd og formuesskatt kan gi høy samlet skattebelastning for norske personlige aksjonærer, særlig når formuesskatten må finansieres gjennom utbytte fra virksomheten. Se NOU 2026:9 kapittel 3.7.2, s. 24 og 27, samt kapittel 6.1, s. 48.

Begrunnelsen for disse punktene følger under.

Norge må også tiltrekke seg eiere

Norge har sterke fortrinn for investorer og gründere; stabile institusjoner, høy tillit, god tilgang til arbeidskraft med høy utdanning og kompetanse til konkurransedyktige vilkår, velfungerende kapitalmarkeder, et godt sikkerhetsnett og sterke næringsklynger innen blant annet energi, havnæringer, maritim virksomhet, teknologi, prosessindustri, forsvar og helse.

Utenlandsk kapital har i dag på flere områder gode vilkår for å investere i Norge. Utenlandske eiere er ikke formuesskattepliktige til Norge for aksjer i norske selskaper. Selskapsinvestorer hjemmehørende i EØS kan i mange tilfeller benytte fritaksmetoden, og skatteavtaler begrenser normalt norsk kildeskatt på utbytte. En utenlandsk eier kan derfor ofte ha lavere løpende norsk skatt enn en norsk personlig eier av den samme virksomheten.

Dette henger sammen med at formuesskatt i hovedsak betales av personer som er skattemessig bosatt i Norge, mens personer som ikke er bosatt i Norge normalt bare har begrenset formuesskatteplikt for eiendeler med særlig tilknytning til Norge. Se NOU 2026:9 kapittel 6, punkt 6.2

Utfordringen er dermed ikke bare å tiltrekke kapital til norske virksomheter. Norge bør også være attraktivt som bostedsland og base for eierskap, og sentrale beslutningsfunksjoner. Når eierskap og eiermiljøer etableres utenfor Norge, kan også kapitalallokering, styrearbeid, nettverk, kompetanse og framtidige investeringsbeslutninger i større grad bli forankret utenfor landet.

Norge kan ikke fullt ut utnytte de nevnte fortrinnene så lenge samlet skatt på aktivt eierskap og kapital er vesentlig høyere enn i land vi konkurrerer med.

Målet bør derfor ikke begrenses til å bremse utflytting. Norge bør også ha ambisjon om å tiltrekke aktive eiere, gründere, kompetansemiljøer og langsiktig kapital fra andre land.

For personer som vurderer å flytte til Norge, er det særlig viktig at skattesystemet er forutsigbart over tid. Klare overgangsregler, tilstrekkelig varsling av vesentlige endringer og en konsistent avgrensning av norsk beskatningsrett vil styrke tilliten til Norge som lokaliseringsland.

Like viktig som regnestykkene om hva Norge taper når formuende eiere flytter ut, er analysen av hva Norge går glipp av når aktive eiere, gründere og investorer ikke velger å flytte hit.

Jeg anbefaler derfor at departementet, før reformen fastsettes, modellerer konsekvensene for noen få standardiserte utenlandske eiercase — gründere, eiere av større etablerte virksomheter som flyttes til Norge, eiere med store finansielle formuer utenfor Norge og finansielle investorer. Dette vil synliggjøre hvilke grupper av potensielle innflyttere reformen faktisk påvirker og hvor mye.

Det bør også beregnes hva en regimeendring som leder til innflytting av eiere vil si for netto provenyet. Tanken er at Norges fortrinn på andre, ikke-skattemessige områder – sammen med et konkurransedyktig skatteregime - danner grunnlag for vekst i næringsliv og sysselsetting i overgangen til en økonomi med mindre petroleumsavhengighet, og dermed bidra til å sikre en bærekraftig velferdsstat over tid.

En sentral test på om reformen lykkes, er om Norge over tid blir et mer attraktivt sted å etablere eierselskaper, bygge virksomheter, investere i vekstbedrifter og legge viktige eier- og beslutningsfunksjoner.

Dette perspektivet bør prege skatteregimet og debatten.

Samlet eierbeskatning må vurderes helhetlig

Den økonomiske belastningen for en norsk personlig eier bestemmes av mer enn formuesskatten alene: selskapsskatt, utbytteskatt, gevinstskatt, formuesskatt og utflyttingsskatt virker sammen. En isolert vurdering av én enkelt sats gir ikke et dekkende bilde av den reelle belastningen eller av eiernes tilpasninger.

NOU 2026:9 legger opp til å videreføre selskapsskatten på 22 prosent og aksjeinntektsskatten på 37,84 prosent, mens lettelser i hovedsak kommer gjennom lavere formuesskatt — én sats i intervallet 0,25–0,75 prosent, mot bortfall av verdsettelsesrabatter på blant annet aksjer, driftsmidler og primærbolig. Det er positivt at formuesskatten løftes som reformområde. Men det bør ikke tas for gitt at en lavere nominell sats automatisk bedrer vilkårene for aktive eiere når verdsettelsesgrunnlaget samtidig utvides vesentlig.

Formuesskatt og investeringsevne

Formuesskatt skiller seg fra skatt på realisert inntekt ved at den betales løpende, uavhengig av om eieren mottar kontantstrøm. For en eier med hovedsakelig bundet kapital — i vekstselskaper, kapitalintensiv industri, familiebedrifter under generasjonsskifte eller illikvide minoritetsposter — kan skatten måtte finansieres med utbytte som ellers ville gått til investeringer, nedbetaling av gjeld eller buffer.

Jeg anbefaler at departementet, før reformen fastsettes, modellerer konsekvensene for noen få standardiserte eiercase — blant annet en gründer med illikvid minoritetspost i et høyt verdsatt vekstselskap, en familieeier med kontrollpost i et kapitalintensivt industriselskap, og en eier som står foran generasjonsskifte. Dette vil synliggjøre hvilke grupper reformen faktisk påvirker, og hvilke som får økt belastning, på en måte gjennomsnittstall ikke fanger opp.

En slik ordning må utformes med klare regler mot omgåelse, være tidsavgrenset og bygge på dokumentert illikviditet, aktivt eierskap og reell virksomhet i Norge. Utsatt skatt bør forfalle ved realisasjon, ekstraordinære utdelinger, opphør av norsk skatteplikt eller når selskapets og eierens likviditet gjør ordinær betaling forsvarlig. Målet er ikke å frita passiv formue fra skatt, men å unngå at skatten i konkrete situasjoner svekker investeringsevnen i aktive virksomheter.

Dersom en avgrenset og praktisk gjennomførbar likviditetsordning ikke kan utformes, bør formuesskatten på dokumentert arbeidende kapital avvikles fremfor å opprettholde en skatt som tvinger frem uttak, salg eller svekket investeringsevne.

Et poeng en lang karriere i næringslivet har lært meg, er at vanskelige avgrensninger ikke bør hindre oss i å løse viktige problemer. Tvert imot er det ofte de krevende reformene—de som forutsetter presis avgrensning, god dokumentasjon og effektive kontrollmekanismer—som skaper mest varig verdi. At det kan være krevende å skille mellom arbeidende og passiv kapital, er derfor ikke et argument for å la være å forsøke. Det er et argument for å utforme klare, etterprøvbare og robuste regler.

Kommisjonen peker selv på at formuesskatten kan påvirke ressursbruken negativt og bidra til effektivitetstap, samtidig som den vektlegger formuesskattens rolle for finansiering og omfordeling. Dette illustrerer behovet for en utforming som avveier fordelingshensyn mot investeringsevne, likviditet og verdiskaping. Se NOU 2026:9 kapittel 6, punkt 6.1 og 6.3.

En samordningsmekanisme mellom formuesskatt og inntektsskatt bør vurderes som et alternativ eller supplement til en betalingsutsettelsesordning. En slik samordning kan redusere risikoen for at formuesskatt og inntektsskatt samlet gir en belastning som ikke står i rimelig forhold til eierens løpende betalingsevne.

Utflyttingsskatt og kapitalmobilitet

Norge bør kunne skattlegge gevinst opptjent mens en eier var skattemessig bosatt her — utflyttingsskatten har et legitimt formål. Samtidig bør reglene skille tydelig mellom historisk og fremtidig verdiskaping, mellom midlertidig opphold og varig tilknytning, og mellom faktisk realisert verdi og senere verdifall.

Kommisjonen legger tilsvarende til grunn at aksjegevinster som er opparbeidet mens personer bor i Norge, bør skattlegges i Norge, samtidig som dette må avveies mot hensynet til skattyters mobilitet og likviditet. Se NOU 2026:9 kapittel 5, s. 45.

Kommisjonens forslag om å redusere avdragssatsen fra 70 til 37,84 prosent, innføre unntak for midlertidig botid og gi fradrag for etterfølgende verdifall som realiseres innen tre år etter utflytting, er forbedringer som bør følges opp fullt ut. Jeg vil særlig understreke at betalingsordningene bør være proporsjonale og ikke tvinge frem uheldige utbytter eller salg, og at regler for reell tilbakeflytting bør være praktiske og forutsigbare. Et system som oppfattes som urimelig eller uforutsigbart, kan påvirke lokaliseringsbeslutninger lenge før en konkret skattebelastning materialiserer seg.

For personer som flytter til Norge, bør aksjer få inngangsverdi lik markedsverdien på innflyttingstidspunktet. Dette vil sikre at norsk utflyttingsskatt bare omfatter verdistigning som er opptjent i perioden skattyteren var bosatt i Norge. Prinsippet bør være at Norge skattlegger verdier som er skapt innenfor norsk skattejurisdiksjon, men ikke verdier som er opparbeidet før innflytting.

Opsjoner i arbeidsforhold rammes særlig hardt av dagens regler: verdifall etter utflytting gir ingen reduksjon i fastsatt utflyttingsskatt, og samordningen med utenlandsk skatt kan være utilstrekkelig når landene legger ulike tidspunkter til grunn for beskatning. Dette kan i praksis medføre dobbeltbeskatning. Ettersom kommisjonen selv varsler en bedre opsjonsordning for ansatte i oppstarts- og vekstselskaper, bør departementet sikre at forbedringen også omfatter opsjoner rammet av utflyttingsskatt — ikke bare den løpende beskatningen av opsjoner for ansatte som blir i Norge. Dette har særlig betydning for norske vekstselskapers evne til å tiltrekke og beholde nøkkelansatte i konkurranse med utenlandske aktører.

Bedre kunnskapsgrunnlag

Det finnes i dag ikke regelmessig og offentlig tilgjengelig statistikk som systematisk følger utflytting og innflytting blant personer med betydelige eierposter. Finansdepartementet har i svar til Stortinget pekt på begrensninger i det løpende statistikkgrunnlaget. Den offentlige debatten om eierutflytting preges derfor av sterke påstander og et ufullstendig tallgrunnlag.

Statistikken bør skille mellom utenlandsk kapital som investeres i Norge, og utenlandske eiere som velger Norge som bostedsland eller base for eierselskaper og beslutningsfunksjoner. Begge forhold er viktige, men de sier noe forskjellig om norsk attraktivitet, eierforankring og framtidig kapitalallokering.

En viktig indikator på Norges attraktivitet er om aktive eiere, gründere og investorer fra andre land velger å etablere seg og investere her. Dette bør derfor inngå i det løpende kunnskapsgrunnlaget.

Jeg anbefaler at Finansdepartementet, Skatteetaten og SSB i fellesskap etablerer et regelmessig, aggregert og metodisk transparent kunnskapsgrunnlag om utflytting og innflytting blant personer med høy skattepliktig nettoformue, utvikling i norskregistrert eierandel og reell tilbakeflytting over tid — innenfor rammene av personvern og taushetsplikt. Formålet må være kunnskap som gjør det mulig å vurdere om Norge over tid beholder eller mister eiermiljøer.

Avslutning

Norsk økonomi preges av en økonomisk robust stat og et betydelig statlig eierskap. Norge trenger også private eiere—både de som blir i landet, og de som velger å flytte hit—som er villige til å investere, ta risiko, stille kapital til rådighet i usikre og vanskelige tider, utvikle virksomheter, skape arbeidsplasser og reinvestere i nye virksomheter.

Når aktive eiere flytter, vil konsekvensen være mer enn et redusert formuesskattegrunnlag — over tid kan Norge også miste deler av kapitalallokeringen, nettverkene og den entreprenørielle kapasiteten som bidrar til verdiskaping og nye arbeidsplasser.

Den avgjørende testen på et konkurransedyktig skatteregime blir likevel om Norge også blir et reelt lokaliseringsalternativ for internasjonal kapital, kompetanse og aktive eiere.

NOU 2026:9 er et viktig utgangspunkt for et bredere eierskapskompromiss. Jeg oppfordrer regjeringen og Stortinget til å legge særlig vekt på den samlede eierbeskatningen, likviditetsvirkningene for aktive og illikvide eierposter, utflyttingsskattens praktiske utforming, opsjonsreglenes betydning for vekstselskaper, at Norge må evne å tiltrekke seg eiere for etablering her og behovet for bedre kunnskap om eiermobilitet i det videre arbeidet.

Et slikt skattesystem vil både finansiere fellesskapet gjennom et større netto proveny, gjøre Norge attraktivt for eierskap og investeringer og styrke samfunnskontrakten som grunnlag for økt verdiskaping.

Med vennlig hilsen

Pål Wæhle

Rådgiver, forfatter, investor